INFORMASJONSTOTEMER
FRITTSTÅENDE SYSTEMER
FOR INFORMASJON TIL BESØKENDE OG BRUKERE

Et informasjonstotem plasseres der brukeren trenger oversiktlig informasjon før vedkommende beveger seg videre gjennom området. Det kan vise et kart over området, en liste over butikker, leietakere, etasjer, soner, tjenester, avganger, tidsplaner eller driftsmeldinger.

Oppgaven er ikke bare å samle store mengder informasjon. Et godt utformet informasjonstårn gjør det raskere å orientere seg, reduserer antall spørsmål og hjelper brukeren med raskere å forstå hvor hen er, hva hen leter etter, og hva neste steg bør være.

En informasjonssøyle kan vise fast informasjon, som kart, etasjeoversikt, soneliste, navn på leietakere eller bygningens funksjoner, men også informasjon som endres: avganger, arrangementer, tidsplaner, sesongmeldinger, åpningstider eller oppdatert informasjon for brukerne.

Derfor bør man allerede i prosjektfasen avklare hvilket innhold som er permanent, hva som skal skiftes ut med jevne mellomrom, og hva som bør presenteres digitalt, modulbasert eller i et system som er enkelt å oppdatere.

Et informasjonstotem er nyttig når området har en kompleks struktur: flere bygninger, mange etasjer, mange leietakere, ulike innganger, funksjonssoner, servicesteder, plattformer, butikker, lokaler eller informasjon som endres over tid.

Slike systemer fungerer godt i kjøpesentre, kontorbygg, hoteller, klinikker, offentlige kontorer, universiteter og høyskoler, stasjoner, boligområder, campuser, servicebygg og offentlige rom.

Informasjonstotemer, informasjonspyloner, monolitter, informasjonskiosker og frittstående skilt kan lages av aluminium, stål, tekniske kompositter, glass, akryl, lakkerte paneler, utskiftbare moduler, trykt grafikk, skjermer, belyste flater eller freste elementer.

Valget av teknologi avhenger av plasseringen, informasjonsmengden, hvordan innholdet skal oppdateres, bruksforholdene, behovet for belysning og om systemet skal brukes innendørs, utendørs eller i et delvis overbygd område.

Et totem med kart hjelper brukeren med raskt å forstå sammenhengen mellom bygninger, innganger, parkeringsplasser, etasjer, soner, gangveier, heiser og servicesteder. Kartet skal ikke være dekorasjon, men et verktøy for å orientere seg.

Det viktigste er forenkling, riktig målestokk, tydelige markeringer og et godt samsvar mellom kartet og brukerens faktiske bevegelsesretning.

En frittstående oversikt over leietakere, en directory board eller en pylon med etasjeliste bør organisere informasjonen slik at brukeren raskt finner riktig butikk, bedrift, lokale, etasje, avdeling eller servicested.

Når det er mange navn, er gruppering, rekkefølge, modulrytme, typografisk kontrast og begrensning av innholdet til informasjon som faktisk gjør det lettere å orientere seg, avgjørende.

Informasjonstotemer kan også vise innhold som endres: togavganger, arrangementstider, tidsplaner, rekkefølge for betjening, driftsmeldinger, sesonginformasjon eller aktuelle nyheter for brukerne av området.

I slike tilfeller er det særlig viktig med et tydelig innholdshierarki, god lesbarhet på avstand, en gjennomtenkt oppdateringsmåte og et klart skille mellom viktig informasjon og sekundære meldinger.

Den største utfordringen med informasjonstotemer er mengden innhold. Brukeren bør raskt finne den viktigste informasjonen og først deretter gå videre til detaljene.

Derfor kan utformingen ikke gå ut på å fylle hele flaten med tekst. Hierarki, luft mellom elementene, kontrast, typografi, piktogrammer og logisk gruppering av informasjon er viktig.

På et frittstående informasjonsskilt bør brukeren først få øye på det viktigste orienteringspunktet: navnet på stedet, et kart, etasjeoversikten, en liste over soner, neste avgang, plattformnummeret eller stedets hovedfunksjon.

Detaljene bør presenteres på et andre nivå. Slik tvinger ikke en informasjonstotem, en informasjonspylon eller en informasjonskiosk brukeren til å analysere alt på én gang, men leder brukeren gjennom informasjonen på en kontrollert måte.

En informasjonstotem bør harmonere med de øvrige skiltelementene: retningsskilt, etasjemarkeringer, romskilt, piktogrammer, kart og wayfinding-systemet.

Konsekvent typografi, ikonoppsett, navn på soner og presentasjon av informasjon gjør at brukeren raskere forstår logikken i hele bygget, ikke bare på ett enkelt skilt.

En informasjonstotem bør stå der brukeren naturlig trenger orientering: ved inngangen, resepsjonen, heisene, parkeringsplassen, vestibylen, plattformen, kjøpesenteret, et kryss mellom gangveier eller et punkt der trafikken fordeler seg.

Hvis et frittstående informasjonsskilt står for tidlig, for sent eller utenfor brukerens naturlige rute, kan selv godt utformet innhold mislykkes i å fylle sin funksjon.

En informasjonspylon bør tilpasses byggets karakter. En informasjonssøyle for en kontorbygning utformes annerledes enn et frittstående skilt for et campus, en avgangstavle på en stasjon eller et utendørs informasjonsskilt ved inngangen til et område.

Skala, proporsjoner, materialer, overflatebehandling, belysning, slitestyrke og hvorvidt skiltets form bidrar til orden i rommet i stedet for å konkurrere med arkitekturen, er viktige faktorer.

I mange bygg endres informasjon over tid: leietakere, etasjer, romfunksjoner, åpningstider, rutetider, avganger, arrangementer, organisering av innganger eller navn på soner. Derfor kan en informasjonstotem utformes som et fast, utskiftbart, digitalt eller delvis modulbasert system.

Det viktigste er at hver oppdatering opprettholder den samme standarden for typografi, proporsjoner, farger og oppsett. Informasjonen kan endres, men systemet bør holde sammen.

De vanligste feilene ved utforming av informasjonstotemer, informasjonspyloner og frittstående skilt skyldes manglende hierarki. Problemet oppstår når kart, leietakerliste, rutetabell, praktiske meldinger og soneinndeling får samme prioritet.

Det oppstår også kaos når det er for mye innhold, typografien er for liten, modulene ikke henger sammen, kartet er for detaljert, eller skiltet står et sted der brukeren ikke skal ta noen beslutning.