RETNINGSPYLONER
FRITTSTÅENDE SYSTEMER
FOR VEIVISNING

En retningspylon, en retningssøyle eller et frittstående veivisningsskilt plasseres der brukeren må velge hvilken vei han eller hun skal gå videre. Det kan vise vei til inngangen, resepsjonen, parkeringsplassen, leveringssonen, bygningen, leietakeren, trappeoppgangen, servicestedet eller en bestemt del av området.

Oppgaven er ikke bare å vise en pil. Et godt utformet frittstående veivisningsskilt reduserer usikkerheten, gjør det raskere å orientere seg og hjelper brukeren gjennom området uten at han eller hun må lete seg fram.

Frittstående veivisningsskilt skal svare på et konkret behov: hvor man skal svinge, kjøre, parkere eller gå. Budskapet må være raskt å oppfatte, tydelig og tilpasset beslutningsøyeblikket.

Dette er ikke stedet for et fullstendig kart over området, en lang liste over funksjoner eller tilfeldige tilleggsopplysninger. Et veivisningssystem fungerer best når hver pylon, søyle eller hvert skilt i området har en tydelig rolle i brukerens rute.

Et frittstående veivisningsskilt er nyttig når brukeren beveger seg over et større område, kan velge mellom flere ruter eller raskt må finne riktig bygning, parkeringsplass, inngang eller serviceområde.

Retningssøyler og utendørs veivisningsskilt fungerer godt ved kontorkomplekser, hoteller, klinikker, boligområder, campuser, handelsparker, industrianlegg og områder med flere bygninger.

Retningspyloner, informasjonstotemer og frittstående veiviserskilt kan lages av aluminium, stål, tekniske kompositter, lakkerte paneler, freste elementer, piktogrammer, retningsgrafikk og belyste informasjonsmoduler.

Valg av teknologi avhenger av monteringsstedet, eksponering for vær og vind, leseavstanden, trafikkmengden og om veivisningssystemet også skal fungere etter mørkets frembrudd.

En retningspylon bør plasseres akkurat der brukeren må ta et valg: ved innkjørselen, et veikryss, en sving, parkeringsplassen, veien til resepsjonen eller passasjen mellom bygninger.

Skiltets effektivitet avhenger av plasseringen i forhold til trafikkretningen. Et frittstående veivisningsskilt som skal sees fra bil, utformes annerledes enn en søyle for fotgjengere, og annerledes enn et veivisningsskilt på et sted der brukeren senker farten og ser etter bekreftelse på veien videre.

I biltrafikken må et frittstående veivisningsskilt være synlig i god tid. Bilføreren bør forstå budskapet før svingen, innkjøringen til parkeringsplassen, valget av port eller innkjøringen til riktig område.

Derfor er pylonens høyde, skriftstørrelsen, kontrasten, retningen skiltet står i, avstanden til manøveren og begrensning av teksten til informasjon som kan leses i fart, viktige faktorer.

For fotgjengere bør en retningssøyle støtte en naturlig ferdsel gjennom området. Brukeren skal slippe å stoppe opp, analysere mange budskap og lete etter bekreftelse på tilfeldige skilt videre langs ruten.

Et godt utformet frittstående veivisningsskilt leder blikket, gjør ruten oversiktlig og gir brukeren trygghet om at han eller hun går riktig vei.

På en retningspylon, en søyle eller et frittstående veivisningsskilt er det som regel nok med stedsnavn, pil, bygningsnummer, sonebetegnelse, funksjonssymbol eller en kort melding som viser vei til målet: resepsjon, parkering, inngang, leveranser, klinikk, leiligheter, bygning A eller kundeområde.

Jo mer informasjon som står på ett skilt, desto svakere blir veivisningsfunksjonen. Et frittstående skilt skal hjelpe brukeren med å ta en beslutning, ikke bli en informasjonstavle.

I utendørs veivisningssystemer er leserekkefølgen svært viktig. Brukeren bør først se retningen eller målet, og deretter tilleggsinformasjonen.

Piler, piktogrammer, typografi og kontrast må utformes med tanke på den faktiske leseavstanden. Et skilt ved en innkjørsel fungerer annerledes enn et ved en gangvei, og annerledes enn et skilt inne på området mellom bygningene.

En enkelt retningspylon kan være til hjelp på ett sted, men det er først et helhetlig skiltsystem som gjør brukerens rute oversiktlig. Gjentatt typografi, piloppsett, piktogrammer, proporsjoner og sonenavn skaper et tydelig språk for området.

Derfor utformer vi pyloner, søyler og frittstående veivisningsskilt som deler av et større visuelt informasjonssystem som leder brukeren fra første møte med stedet til riktig mål.

Et frittstående veivisningsskilt må være synlig før brukeren passerer stedet der en beslutning må tas. Hvis skiltet dukker opp for sent, begynner sjåføren eller fotgjengeren å reagere nervøst, snu, stoppe eller lete etter en ekstra bekreftelse.

Derfor analyserer vi leseavstand, synsvinkel, bevegelsestempo, hindringer i omgivelsene, belysning og rekkefølgen på de ulike orienteringspunktene.

En veivisningssøyle kan belyses dersom den skal brukes etter mørkets frembrudd, ved en parkeringsplass, i et innkjøringsområde, ved et hotell, en klinikk, et næringsbygg eller et område med utvidede åpningstider.

Belysningen bør gjøre retningen lettere å lese, ikke dominere omgivelsene. Det viktigste er at budskapet er jevnt lesbart, at pilene er godt synlige, og at skiltet harmonerer med omgivelsene.

Veivisningssøyler kan ha ulike funksjoner avhengig av hvor de plasseres. Et skilt ved innkjørselen fungerer annerledes enn et ved parkeringsplassen, en gangvei eller et punkt der trafikken fordeles mellom bygninger.

Et system kan omfatte innkjørselssøyler, parkeringsskilt, veivisning for fotgjengere, områdeskilt, bygningsskilt og skilting som viser vei til resepsjonen, leveringsområder, sideinnganger eller bestemte deler av anlegget.

De vanligste feilene ved utforming av retningspyloner, frittstående veivisere og informasjonstotemer skyldes at skilt plasseres uten å analysere brukerens faktiske rute. Et skilt kan være estetisk, men likevel ineffektivt hvis det står på feil sted eller formidler for mye informasjon på én gang.

Problemer oppstår når skiltingen står for sent i forhold til manøveren, har for små bokstaver, utydelige piler, tilfeldig innholdshierarki eller ikke passer sammen med de øvrige elementene i informasjonssystemet på stedet.